mandag 22. september 2014

Rusfri my ass..

Hvorfor i hælvette heter det rusFRI?? Jeg føler meg mer fanga i nykterheta enn fri fra rusen.

Den pleide å løsne på det iskalde grepet fra sengeklørne, skyve dem i bakgrunnen og la meg kjenne spikerne i ryggen bli til en madrass. Tidvis ble jeg til og med velsigna med enkelt befriende slag i hodet, som lot meg slukne før sengemonstrene i det hele tatt registrerte at jeg var der.
Marerittene har tatt så jævlig av i det siste. I natt ble jeg bl.a. jaga med kniv i flere timer av min voldelige eks, voldtatt og fratatt min identitet. Jeg hadde ofte mareritt da jeg "rusa" meg 20 ganger daglig også, men da kunne jeg til en viss grad røyke vekk jævelskapet. Jeg kunne blåse ut nattspøkelsene, se dem danse i lufta og forsvinne. Som en bekreftelse på at det var over, ferdig, borte. Bare i hodet mitt.

Nå sitter det i kroppen helt til neste mareritt tar plass. Spøkelsene flyter i blodet mitt, forgifter cellene, pumpes inn i hjernen, rister grunnvollene og tar over kontrollen over kropp og hode. Ordene mine er forurensa, smittefarlige, hjertet råttent og illeluktende.

Alt er alt for ekte..


3 kommentarer:

Unknown sa...

Hei Vesla!!
Snakket ikke over meg ang ventilering på mail, foreslo det også for min egen del. Lenge leve egoismen! :-) Har aldri hatt noen å snakke med som er i akkurat samme situasjon og kan relatere til de følelsene jeg har. Iselinvh86@gmail.com er mailen min. Satser på at den ikke blir misbrukt når jeg legger den ut sånn, men har ikke egentlig noja for det.
Men du, hvorfor føler du at du må være/bli nykter? Jeg mener, hvis du fungere bedre i hverdagen og som menneske generelt, når du tar deg en røyk; så synes jeg du skal forsette med det..? Er jo tross alt ikke en sprøyte med heroin eller en syrelapp du tar. (Eller alkohol for den saks skyld. .)
Men jeg kan ikke uttale meg om ditt personlige liv:-)
En annen ting bare: har du vurdert å skrive bok?? Du skriver så levende, ærlig og engasjerende.
Ha en fin tirsdag! Klem fra meg på nav-kurs :-P (ha ha)

Lilly sa...

Er det noe jeg forstår så er det hvorfor noen ruser vekk smerten. Hadde narkose for ikke lenge siden og den følelsen i det narkosen begynner å virke, skuldrene forsvinner og jeg får fri kan ikke beskrives.

Håper virkelig du finner noe som kan hjelpe, for meg hjelper å se trygge filmer, lese donald, relaxation på Youtube, prøve å trygge situasjonen så godt jeg kan i panikk. Har og mye slike mareritt og det er så vondt, den panikken er så ekte og føles så nåtid.

Legger igjen gode trygge klemmer <3

Unknown sa...

Iselin: Er nok ingen som finner mailen din her, er ikke akkurat på toppblogg-lista eller hva faen det heter;) så er nok bare meg som kommer til å misbruke den! *muahahah*
Grunnen til nykterheta er i bunn og grunn en blanding av det økonomiske, og et ønske om å kunne få en mulighet til ordentlig hjelp. Misforstå meg rett; jeg har gått i terapi siden jeg var 14 og mye av det har det vært hjelp i. Men store deler av greiene jeg sliter med har jeg fått beskjed om (og etter hvert skjønt selv også:P) at er for vanskelig å behandle når jeg "ruser" meg. Jeg ender f.eks. som regel opp med å skrive meg ut så fort jeg får muligheta fra innleggelser; ting blir for tøft og jeg vil hjem og røyke (eller snorte/knaske/drikke/whatever).
Med tanke på akkurat røykinga har spiseforstyrrelsene hatt en finger med i spillet også. Jeg er mye flinkere til å gi faen når jeg røyker, og det blir ikke anoreksien glad for. (I tillegg er det jo lettere å spise når man har munchies til tusen^^)
Jeg greier heller ikke "å bare ta meg en røyk" - det blir hver andre time om ikke oftere. Man blir jo ikke fjern etter hvert, så det blir som en evig skuffende sirkel, der avhengigheta bestemmer alt.
Så selv om jeg føler meg "bedre" der og da, i tillegg til hele identitetsgreia, hippiedrømmer osv, så fungerer jeg visst ikke bedre i det store og hele. Ikke som menneske, ikke som kjæreste eller venn annet enn akkurat der og da når babyen får smukken sin/Isabel får highen sin. Rusfrie venner har jeg i praksis driti fullstendig i, så nå er det ikke mange igjen av dem å drite i lenger for å si det sånn.
Enkelt oppsummert har jeg mot all formodning prestert å bli junker uten sprøyta. I give potheads a bad name:P
Hahaha, nav-kurs ftw:P Håper det gikk bra^^

Lilly: huff ja, farlig godt det der.. Heldigvis har jeg gått ganske hardt inn for (og faktisk greid) å ikke bli avhengig av noe mer enn hasj, selv om mange opplevelser jeg har hatt med andre stoffer virkelig har frista til å "kjøre på" og ikke bry seg.
Tusen takk for fine tips og trygge klemmer! Det varmer virkelig.