Heldigvis sov jeg ca hele dagen. Så jeg slapp forholdsvis billig
unna. Men de få timene jeg var våken var egentlig mer enn nok ass..
Spiseforstyrrelsen jubla jo høylytt ettersom jeg ikke spiste noe.
Men resten av hodet og kroppen pekte meg ut som forræder og lova
møkk og hælvette i tida framover. Krangla selvfølgelig med
kjæresten, og det er jo forståelig nok når vi er to uhelbredelige
stonere med delvis overlappende diagnoser som plutselig fratas
hovedmestringsstrategien vår. Ellers ble det tid til en grinetur opp
i «skauen» og en liten runde med barberbladet på badet. Bærre
kosen altså.
Jeg prøver å være fornøyd med at jeg ikke sprakk, og at jeg
faktisk hadde kontroll mens jeg dreiv på på badet.
[...]
Dette ble da forferdelig ubehagelig å skrive om. Så nå gjorde jeg
det jeg lovte meg selv da jeg oppretta denne bloggen at jeg aldri
sku gjøre; jeg sletta nettopp det jeg skreiv fordi det ble for
skummelt å skulle poste det. Selv om jeg veit at ingen leser
bloggen, og om noen mot all formodning en gang i framtida skulle
finni på å rota seg inn her, så er jo hele greia anonym uansett.
Det er bare noe med det ordet. Selvskaaaaaading.
Barberbbbblllaaaaaaader. Emofaen! Ærgh.
Jeg skammer meg.
Men det er ikke derfor.
Tror jeg vaffal.
Det bare føles så personlig, så sårt og usikkert og fragilt å
bare skulle slenge utav seg på Den Vide Verdensveven. Så utrolig
hensynsløst, på en måte. Mot hvem eller hva veit jeg ikke.
Skjødesløst i hvert fall. Psykisk hygiene altså. Viktig. Og
akkurat dette med selvskadinga skal visst bare være mitt-mitt-MITT.
Jeg vil ha det rent, urørt, for meg selv.
Jada, arr og kutt og alt det der - de er jo der, de - og om noen som
har no med det (les: behandler/postoverlege etc.) spør meg, så har
jeg ikke noe problem med å innrømme det selv, når de uansett bare
kan lese det i journalen min.
10 år har gått siden jeg ble «avslørt». Og jeg er fortsatt like
redd for å bli tatt for enten å være tragisk, dum, håpløs,
«gal», eller på den andre sida rett og slett en overdramatisk
emofjortis.
Dette er Dag 2. Med stor D. Dag 2 nykter. Og det hadde vel ingen
trodd. Kanskje minst av alt meg.. :P
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar